To storvinnere på BaoCasino kan juble!

De beste nettcasinoene 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Det beste casinoet 2020!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2. plass i rangeringen!

To storvinnere på BaoCasino kan juble!

Å hale inn de virkelig store gevinstene er enhver spillers drøm. Nå har BaoCasino oppfylt denne drømmen, ikke bare for én spiller, men for to! Nettsiden har akkurat publisert detaljer rundt storvinnerne. Den ene heldige spilleren er fra Russland, og cashet ut en svimlende sum på 23 364,90 amerikanske dollar! Den største gevinsten landet han på spilleautomaten Victorious, og beløpet var hele 15 120 dollar. «Jeg var heldig og vant masse på Bao. Kundeservice var rask og vennlig, med rask verifikasjon og svar. De økte til og med uttaksgrensene mine, slik at jeg kunne få gevinstene mine raskere», meddeler den heldige vinneren.

Reactoonz betalte også ut storgevinst

Samtidig satt en annen spiller i Malaysia og fikk sin drøm oppfylt med en storgevinst på 12 846,02 euro. Den største gevinsten spant han inn med spilleautomaten Reactoonz fra Play’n GO, og denne lød på hele 8 158 euro. Dette viser bare at ingenting er umulig, og at hvem som helst kan bli en storvinner. Og selv om BaoCasino nå har gjort to av sine spillere til storvinnere, så er det ikke dermed sagt at neste storgevinst lar vente på seg. Utfallet av spillene overlates til tilfeldighetene ,ved bruk av avanserte generatorer for tilfeldig valg av numre og utfall.

Om spillsiden

Bao er en anerkjent aktør i spillbransjen, regulert av spillmyndighetene på Curaçao i De nederlandske Antiller. De samarbeider med store spillutviklere som NetEnt, Quickfire, Play’n GO, Amatic og Yggdrasil med fler. Her finnes et godt utvalg av spilleautomater, bordspill, live-spill og spill for kryptovaluta. Nettsiden har et internasjonalt publikum, og støtter både engelsk, fransk og spansk, samtidig som de støtter mobilbruk og direkte spill i nettleser. Som de fleste andre aktører, tilbyr de også tilbud og kampanjer for nye og gamle spillere. Er storgevinst målet, så vil en seriøs aktør som Bao definitivt være et godt valg. Og husk: den som intet våger, intet vinner!

To storvinnere på BaoCasino kan juble!

Alt tyder på at Ingvar Ludvigsen kan juble på ny etter helgens travfest på Sørlandet.

Ingvar Ludvigsen lever seg inn i alt han gjør. Om det er når hesten starter eller når han arrangerer Natt-trav på Sørlandet. Alt tyder på at han kan koste på seg litt jubel etter kveldens travfest i sør.

Publisert: 19.07.2020 kl 06:55

Siste nytt

Publisert: 25.06.2020 kl 14:16

Publisert: 25.06.2020 kl 13:55

Publisert: 25.06.2020 kl 11:44

Publisert: 25.06.2020 kl 11:23

De beste nettcasinoene 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Det beste casinoet 2020!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2. plass i rangeringen!

Publisert: 25.06.2020 kl 10:00

Mest lest

Skutt på fest:

– Det blir ikke noe trav på en stund.

– Han skjøt for å skyte oss

Fikk SMS:

Mistet 18 hester på en gang

Momarken-vinner:

Døde under treningsjobb

Bildet er fra da hans Wilma Leggrowbach vant V75 i oktober i fjor på hjemmebanen. Da hold Ludvigsen, som hadde gjemt seg i branntrappa, på å falle ned mens han jobbet inn hesten til seier fra sidelinjen.

I kveld nytter det ikke å gjemme seg, for med smekkfullt hus, trengs han som vertskap.

– Vi har solgt ca 600 restaurantplasser. Det betyr at hvert eneste bord og stol er i bruk. Vi har åpent opp og dekket til alt vi kan. Det vet, jeg kan jo ikke si nei, gliser han.

Godt salg

Også salget av billetter til konserten senere på kvelden går meget bra.

– Ja. Prosentmessig ligger vi langt foran de andre årene. Vi må ha ca 1.100 for å gå i null, og har solgt drøye 700 nå. Så det skal gå. Faktisk har vi aldri tapt penger på Natt-travet. Så det er jeg ikke urolig for. Jeg tror heller dette blir tidenes fest, sier han.

Ludvigsen mener arrangementet er så innarbeidet at mange velger turen selv om de ikke er på trav til vanlig.

– Folk vet det skjer noe hos oss denne helgen og kommer. Dessuten ser vi at det kommer masse tilreisende. Spesielt fra Rogaland. Og det er hyggelig. De lager liv, smiler han.

Har telt

Værmessig ser det bra ut fredag, men ikke fult så hyggelig ut lørdag.

– Nei, men været styrer ingen. Vi har satt opp telt med plass til 250 personer på tråkka begge dager. I tillegg er det plasser på sittetribunen, mens det kanskje er noen få billetter igjen i restauranten lørdag. Så selv om det skulle dryppe litt, så skal folk få stå tørt, lover han.

– Hvem vinner NM åpen klasse?

– Hjertet sier Kleppe Slauren. Han har vel til sammen tapt NM med 20 centimeter de siste to årene, der han er blitt nummer to begge ganger, svarer Ludvigsen.

Hvor lenge vil lerka juble hГёyt i sky?

Sanglerka (Alauda arvensis) jubler fortsatt over jordbrukslandskapet på Lista i Vest-Agder. Foto: Marton Berntsen [CC BY-SA 4.0 (https://creativecommons.org/
licenses/by-sa/4.0)].

De første trekkfuglene er tilbake og sanglerkas jublende røst kan igjen høres over mangt et åkerlandskap. Likevel er ikke alt som det skal være. Mange av fugleartene i jordbrukslandskapet sliter, og flere bestander har gått kraftig tilbake. Heldigvis er det mulig å snu trenden.

I følge Norsk Ornitologisk Forening har Europa mistet mer enn 420 millioner hekkefugler de siste tretti årene. Særlig vanskelig er situasjonen for mange av artene som lever i jordbrukslandskapet. I Norge er antall viper på få tiår redusert med 75 %. I samme periode er antall storspover redusert med 45 % og antall sanglerker redusert med 30-50 %.

– Vi ser mange av de samme trendene i 3Q-prosjektet, forteller forsker Christian Pedersen i NIBIO. VГҐre data viser en tydelig tilbakegang for arter som gulspurv, sanglerke, storspove, vipe og buskskvett.

Kulturlandskapsfuglenes bestandsutvikling og utbredelse er en indikasjon på om jordbruket er bærekraftig. Nedgangen i bestanden og utbredelsen er derfor et dårlig tegn.

Vipa er en av de mest kjente fugleartene i det norske jordbrukslandskapet. Foto: Morten GГјnther.

Kartlegger arealendringer og fuglebestander

Overvåkingsprogrammet «Tilstandsovervåking og resultatkontroll i jordbrukets kulturlandskap», populært kalt 3Q, har pågått i regi av NIBIO siden 1998. Målet har blant annet vært å overvåke arealbruk og arealendringer, samt å følge med på hvordan dette påvirker biologisk mangfold i form av fugler og karplanter.

Ved ГҐ kombinere arealinformasjon fra flybilder og arealkart med feltregistreringer av fuglearter pГҐ utvalgte prГёveflater, har forskerne sett hvordan landskapsendringer pГҐvirker sammensetningen av fuglefaunaen i jordbrukslandskapet over tid.

– Ved ГҐ sammenligne flybilder fra ulike ГҐr kommer endringene tydelig fram, forteller Pedersen. Vi kan se hvordan antall og stГёrrelse pГҐ ГҐkerlapper endrer seg, hvordan nye veiprosjekter dukker opp, hvordan gГҐrdstun og gГҐrdsveier utvides, og hvordan kantsoner og gГҐrdsdammer forsvinner fra landskapet.

– Hvert tredje ГҐr kartlegges fuglebestandene pГҐ 130 prГёveflater. Vi registrerer bГҐde antall arter og antall hekkende par. I tillegg registrerer vi hvilke deler av prГёveflatene fuglene benytter.

Forenklet figur som viser sammenhengen mellom fordeling av arealtyper og variasjon i antall arealtyper. Det optimale landskapet for kulturlandskapets fuglearter befinner seg Гёverst til hГёyre i diagrammet med hГёy diversitet og romlig heterogenitet. Landskapsutforminger som befinner seg nederst og til venstre i diagrammet bГёr unngГҐs dersom hensynet til biologisk mangfold skal ivaretas. Illustrasjon: Ulrike Bayr.

Norge har en viktig rolle ГҐ spille

Stortinget har vedtatt at vi skal stanse tapet av biologisk mangfold, og at vi skal ha landbruk over hele landet. Gjennom 3Q-prosjektet rapporterer forskerne tilbake til Landbruks- og matdepartementet (LMD) hvorvidt vi er i ferd med ГҐ oppnГҐ de mГҐlene som Stortinget har satt, eller om vi beveger oss i en annen retning.

Mange av fugleartene i jordbrukslandskapet er trekkfugler, men Norge er selve «kjærlighetslandet». Det er her de formerer seg. De utfordringene artene møter på hekkeplassen kommer i tillegg til utfordringer de møter underveis langs trekkrutene eller i overvintringsområdene.

– Vi har funnet god sammenheng mellom det varierte, heterogene jordbrukslandskapet og antall hekkende fuglearter, forteller Pedersen. Jordbruksarealet i Norge utgjГёr en liten del av landarealet. Landskapet er variert og dette er viktig for mange arter.

– Som et lite jordbruksland kan Norge tilby et landskap som bufrer mye av det som skjer ellers i Europa. EU setter nГҐ inn massive tiltak for ГҐ styrke sine fuglebestander. I pГҐvente av at disse fГҐr effekt har Norge og vГҐre nordiske naboland en viktig rolle ГҐ spille.

SГҐ hva kan bГёndene gjГёre selv?

De fleste norske bønder er opptatt av miljøet på gården sin. Men mange gårdsbruk er små og bøndene har ansvar for både skog og jordbruk. I tillegg har de gjerne en annen jobb ved siden av. Da kan det være vanskelig å få dagene til å gå opp. Det er liksom ikke så mye tid til å løpe rundt og lete etter vipereir.

– Vi mГҐ gjГёre det enklere for bГёndene ГҐ gjГёre de riktige tingene, forklarer Pedersen. Vi skulle hatt en lett tilgjengelig bruksanvisning, gjerne en hГҐndbok, som forteller hvordan man kan legge til rette for Гёkt biologisk mangfold generelt og fuglene i jordbrukslandskapet spesielt. Tiltakene bГёr vГ¦re sГҐ enkle at alle kan ta dem i bruk.

– Det finnes noen veiledere her og der, bl.a. i forhold til svarthalespove, men her burde det vГ¦rt gjort en systematisk jobb for ГҐ spre informasjon om mulige tiltak. Kanskje dette er en oppgave for NIBIO i tiden som kommer, spГёr Pedersen.

I mellomtiden kommer han med fГёlgende eksempler pГҐ konkrete tiltak:

Mange bakkehekkende fugler i jordbrukslandskapet sliter pГҐ grunn av slГҐtt. Mange reir Гёdelegges av slГҐmaskiner, men problemet kan reduseres ved relativt enkle grep.

– Det er mulig ГҐ oppdage vipa nГҐr den slГҐr seg ned i ГҐkeren. Mange bГёnder er flinke til ГҐ fГёlge med, de markerer vipereir og unngГҐr ГҐ slГҐ rundt reirene. Om mulig kan man utsette slГҐtten til eggene har klekket og fugleungene har forlatt reiret.

– Ved ГҐ slГҐ innenfra og ut, i stedet for utenfra og inn, kan nyklekte unger av f.eks. vipe, svarthalespove og ГҐkerrikse fГҐ en mulighet til ГҐ rГёmme ut mot kanten av enga eller ГҐkeren.

Lerkerute i Tyskland. Foto: Stiftung Rheinische Kulturlandschaft.

I flere europeiske land har man begynt å etablere såkalte «lerkeruter». Dette er små flekker i kornåkeren (om lag 20 kvadratmeter) som ikke blir sådd. Her kan sanglerka bygge reir og søke næring uten å bli forstyrret av landbruksmaskiner. Dette har vist seg å være et svært effektivt tiltak.

Forskere ved Sveriges Lantbruksuniversitet (SLU) i Uppsala har nylig vist at antall sanglerker i åkre med lerkeruter har økt med opptil 60 %. Flere sanglerker hekker her – og trolig overlever flere unger.

BГҐde fugler og insekter har behov for arealer som er periodevis ute av drift. Pedersen mener vi mГҐ fГҐ til en form for rotasjonsdrift der det hele tiden finnes tilstГёtende arealer som fuglene kan sГёke tilflukt i, eller flytte ungene til.

– Vipa hekker for eksempel ofte pГҐ vГҐrsГҐdde jorder, forteller Pedersen. NГҐr ungene klekker flyttes de over i skjul. Da mГҐ det finnes en kantsone eller et tilstГёtende grasareal som kanskje ligger brakk et ГҐr. I EU er det mulig ГҐ fГҐ stГёtte til denne type miljГёtiltak i jordbruket, f.eks. ГҐ legge arealer brakk med visse mellomrom. Pedersen mener ogsГҐ norske bГёnder bГёr fГҐ stГёtte til slikt vekselbruk.

Skjøtsel av kantsoner er også veldig viktig. Det er viktig at kantsonene ikke bare blir områder med brennesle, bringebær og mjødurt, men at områdene skjøttes på en fornuftig måte. Det er viktig at graset slås, og fjernes for å unngå ekstra gjødslingseffekt. Det er også viktig at busksjiktet ikke får utvikle seg til en rekke med trær. Mange fuglearter, f.eks. buskskvett, tornskate og tornsanger, bruker buskene som utkikkspost, sangpost og/eller reirplass.

Blomsterrike ГҐkerkanter har positiv effekt pГҐ biologisk mangfold. Foto: Morten GГјnther.

Et annet viktig tiltak er etablering av smГҐ dammer i jordbrukslandskapet. Dette er viktige Гёkosystemer nГҐr det kommer til karbonlagring, men de bidrar ogsГҐ i stor grad til Гёkt biologisk mangfold, bГҐde nГҐr det gjelder fugl og insekter, men ogsГҐ amfibier og andre artsgrupper.

– Et godt eksempel pГҐ dette er Stange kommune i Hedmark. Her er det etablert flere nye vГҐtmarksomrГҐder i form av gГҐrdsdammer. Det er ogsГҐ laget veiledere som beskriver bГҐde etablering og skjГёtsel av disse.

– Mange av de tiltakene man kan gjГёre i jordbrukslandskapet har positiv effekt for mange arter samtidig, forteller Pedersen. Dermed er det mulig ГҐ lage en tiltaksplan som gagner mange ulike arter og det biologiske mangfoldet generelt.

Gårdsdam ved Hovinsholm gård på Helgøya. Foto: Øyvind Holmstad [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)]

OgsГҐ myndighetene mГҐ komme mer pГҐ banen

– Dagens stГёtteordninger fungerer etter intensjonen. Problemet er at de aldri har blitt georeferert. Derfor kan vi ikke se hvor de ulike tiltakene har blitt gjennomfГёrt. Dette har det imidlertid kommet endringer pГҐ nГҐ. Fremover vil vi kunne se hvilke gГҐrder og hvilke arealer som mottar stГёtte til ulike miljГёtiltak. Da vil det ogsГҐ vГ¦re enklere ГҐ mГҐle eventuelle effekter. For eksempel vil vi kunne se om tiltakene har noen effekt pГҐ forekomsten av de fugleartene vi registrerer i 3Q-prosjektet.

Pedersen tror likevel at noen av stГёtteordningene mГҐ innrettes mer direkte mot fugl og insekter. I dag er det stort sett generelle miljГёtiltak, gjerne rettet mot avrenning og klimaeffekter, som belГёnnes. Han mener vi mГҐ fГҐ flere konkrete tiltak rettet mot de organismegruppene vi Гёnsker ГҐ ivareta.

– Det holder ikke med tilfeldige tiltak her og der. Vi mГҐ skape en bevissthet rundt at alle mГҐ bidra pГҐ hver enkelt gГҐrd. Storsamfunnet mГҐ bidra med fornuftige stГёtteordninger, men bГёndene mГҐ ogsГҐ ta sitt ansvar som arealforvaltere.

Storspove i enga. Foto: Morten GГјnther.

Mange ulike hensyn mГҐ veies opp mot hverandre

Bioenergistrategien og В«Det grГёnne skiftetВ» kan bli en ekstra utfordring. Dersom oljen skal erstattes med grГёnne ressurser mГҐ jordbruksarealene utnyttes maksimalt, bГҐde til produksjon av mat og til produksjon av bioenergi. Hvordan skal vi da sikre plass til f.eks. kantsoner og gГҐrdsdammer?

– MГҐlet er В«alt skal brukesВ», men alt brukes jo allerede i dag, pГҐpeker Pedersen. Det som ikke brukes av oss mennesker brukes av andre organismer i jordbrukslandskapet. Hvis vi gГҐr for raskt frem, f.eks. ved ГҐ drenere myr- og vГҐtmarksomrГҐder, risikerer vi ГҐ forverre den allerede vanskelige situasjonen bГҐde for klima og biologisk mangfold.

– Myndighetene mГҐ komme litt sterkere pГҐ banen. I fjor sommer presenterte Regjeringen en strategi for ГҐ sikre levedyktige bestander av villbier og andre pollinerende insekter. Kanskje burde vi hatt en tilsvarende strategi for ГҐ ta vare pГҐ fuglene i jordbrukslandskapet.

Bestandsutvikling for gulspurv, sanglerke og stær på 3Q-flatene i perioden 2000-2020. Bestandsutvikling for storspove, vipe, buskskvett og tårnseiler på 3Q-flatene i perioden 2000-2020.

De beste nettcasinoene 2020:
  • CASINO-X
    CASINO-X

    1 plass! Det beste casinoet 2020!

  • JOY CASINO
    JOY CASINO

    2. plass i rangeringen!

De beste spilleautomater og online kasinoer
Legg att eit svar

;-) :| :x :twisted: :smile: :shock: :sad: :roll: :razz: :oops: :o :mrgreen: :lol: :idea: :grin: :evil: :cry: :cool: :arrow: :???: :?: :!: